Tidlig, Involvert og Tverrfaglig Innsats, Mosjømodellen for forebygging , er en samhandlingsmodell som beskriver den sammenhengende innsatsen i og mellom tjenester rettet mot gravide, barn, unge og familier som det er knyttet en bekymring til. Mosjømodellen skal bidra til tidlig innsats og samordnede tjenester. Alle tiltak skal ta utgangspunkt medvirkning fra unge og deres nettverk og familie.
Tidlig innsats handler om å forebygge mer og å avdekke vansker tidligere, hos både barn, unge og familier som vi kjenner en bekymring for. Tidlig innsats kan både handle om å oppdage vansker i tidlig alder, og å oppdage vansker tidlig i en risikoutvikling. Det kan være forhold i hjemmet, egenskaper ved barnet/ungdommen/familien, eller miljøet i barnehagen/skolen eller på fritiden som skaper utfordringer. Hjemmet, helsestasjonen, barnehagen og skolen har derfor en sentral rolle både i å oppdage vansker og å følge dem opp. Hjelpetiltakene som blir iverksatt har fokus på å styrke beskyttende faktorer og redusere risikofaktorer rundt barnet/ungdommen/familien.
Samordnede tjenester handler om å bedre samarbeidet og ikke minst framdriften når kommunale basistjenester (f.eks. helsestasjon, skole, barnehage) og hjelpetjenester (f.eks. helsetjeneste, PPT, barnevern, miljøtjeneste i skole , avdeling for psykisk helse) i fellesskap skal hjelpe barn/ungdom/familier gjennom vansker. Med en klar struktur bidrar Mosjømodellen til styrket samhandling mellom tjenester, slik at de jobber målrettet, effektivt og helhetlig – og uten at det oppstår avbrudd i oppfølgingen.
Involvering handler om at Mosjømodellen er basert på at barn og unge og deres foreldre og øvrige nettverk skal være involvert når vi arbeider forebyggende eller løser opp i utfordringer . Det blir derfor lagt stor vekt på at de kommunale virksomhetene/tjenestene skal samhandle med den og de som mottar støtte og er involverte i hjelpeprosessen. Disse må involveres på et tidlig tidspunkt etter at bekymringen for barnet/ungdommen har oppstått. Foreldre-, barne- og ungdomsinvolvering innebærer også at foreldre og unge på eget initiativ kan involvere kommunale virksomheter/tjenester dersom de er bekymret for seg selv, sitt barn eller andre`s barn. Involveringen av de unge og deres nettverk har både en etisk og faglig begrunnelse. Den etiske dreier seg om å respektere barnet behov og meninger, foreldrenes overordnede ansvaret foreldrene eller andre foresatte har for egne barn. Det faglige dreier seg om, man ikke kan forvente forbedring i situasjonen hvis man setter inn tiltak som barnet/ungdommen eller foreldrene er uenige i. Det er helt avgjørende at alle aktører både barnet/ungdommen og hjemmet samt de profesjonelle er enig i det forebyggende arbeidet og de løsninger man velger. I kommunikasjonen mellom kommunal tjeneste(er) og familien, blir en elektronisk stafettlogg brukt som et viktig samhandlingsverktøy.
Vansker knyttet til å sikre barnehagebarn et trygt og godt barnehagemiljø §§ 41, 42 og 43 (Aktivitetsplikt) i Barnehageloven. Barnehagen har en handlingsplikt overfor barn som utsettes for krenkelser, som for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering.
Vansker knyttet til fysisk og psykisk skolemiljø (§ 9A-saker) I arbeid med 9A-saker er det ifølge Opplæringsloven skolen som har ansvaret for aktiviteten og handlingsplanen som skal utarbeides til hjelp for barnet/ungdommen. Hjelpetjenestene vil være et supplement til skolens arbeid, men kan ikke overta ansvaret som skolen har.
Mosjømodellen består av en grunnmodell med tilhørende handlingsveileder, verktøy og kompetansen til de ansatte.
Grunnmodellen beskriver hvordan samhandlingen kan legges til rette på fire forskjellige nivåer, avhengig av omfanget på vanskene som skal løses og tallet på aktører som skal involveres:
Nivå 0: Her avklarer vi om det er grunnlag for bekymringen
Nivå 1: Beskriver tiltak innenfor hver enkelt tjeneste
Nivå 2: Beskriver et enkelt tverrfaglig samarbeid, helst mellom to tjenester
Nivå 3: Beskriver et mer omfattende tverrfaglig samarbeid mellom flere tjenester Nivåene og tjenestene i grunnmodellen blir bundne sammen gjennom en samarbeidsstruktur som er basert på at en aktør, stafettholderen, har ansvar for å koordinere den tverrfaglige samhandlingen og dokumentere arbeidet i en elektronisk stafettlogg.
Handlingsveilederen er selve oppskriften på hvordan vi skal gå fram i konkrete tilfeller der vi er bekymret for barn/ungdommer/familier. Veilederen beskriver strukturene og prosessene vi skal benytte oss av i arbeidet med barn og unge, både innenfor hver enkelt tjeneste og mellom tjenestene.
Verktøyene er de konkrete hjelpemidlene vi kan og bør benytte i det daglige arbeidet med saker. Verktøyene inkluderer spesifikke metoder eller rutiner som støtter handlingene i prosessen, helt fra fasen der vi oppdager og vurderer en bekymring og videre gjennom fasene med å avgjøre, iverksette og evaluere hjelpetiltak. Vi snakker her om alt fra konkrete tips og råd til hvordan vi samtaler med barn og unge til mal for hvordan vi kaller inn og gjennomfører møter.
Kompetansen En forutsetning for at vi kan bruke Mosjømodellen, er at medarbeiderne i kommunen har kompetanse. Vi snakker da om to typer kompetanse: Kompetanse til å forstå og bruke samarbeidsstrukturene i modellen. Kompetanse til å utføre oppgavene som ligger innenfor de ulike prosessene i modellen. Dette innebærer at vi må ha evner til å oppdage barn/unge/familier som gir oss en bekymring, til å samtale med barn/unge og foresatte, og vi må være i stand til å gjøre oss nytte av hjelpetiltak og andre hjelpetjenester der dette er nødvendig.